Lisa Frederiksberg legði trilvandi fyri

Lisa Frederiksberg lat pallin í Kelduni og sostatt allan Fjarðafestivalin upp, hetta er ein stór uppgáva, kanska ov stór fyri dámligu songkvinnunan av Strondum.

 

Lisa Frederiksberg av Strondum og bólkur hennara áttu heiðurin at lata Fjarðafestivalin upp. Tey løgdu bleytt fyri við eini hittparadu, av kendum kristiligum sangum. Tað er sjálvandi ein stór uppgáva at lata ein festival upp, og hetta tyktist eisini at nerva framførsluna nakað.
Hevði Lisa havt líka stóra innliving í sangin, sum hon hevði í sínum vitnisburðum ímillum løgini, hevði talan verið um eina sera inniliga framførslu.

Við bivandi rødd
Ofta hoyrdist veruliga, at songkvinnan manglaði neyðugu orkuna og røddin tyktist nærum bivandi í støðum. Um hetta komst av ringum sangformi, manglandi innliving ella nervum er trupult at siga. Men ofta hevði tú kenslu av, at hon ikki ordiliga sang ígjøgnum.

Tað var ikki fyrr enn hon kom til nøkur friðarlig løg móti endanum av framførsluni, at hon veruliga vísti innliving. Henda hvarv tó í stóran mun aftur, tá hon endaði við nøkrum rokkløgum, ið veruliga vístu hennara veikleikar.
Bólkurin var ikki av teimum bestu, og á nógvan hátt minti framførslan um eitt møti, har nøkur fólk við einum boðskapi fóru á pall fyri at bera henda boðskap fram, men hetta kundi verið gjørt meira sannførandi.

 

Yvir G!vind

Mynd: Niels Uni Dam
Mynd: Niels Uni Dam

Nógv verður gjørt fyri at selja, og lýsingartekstir kunnu vera øgiligir. Vit fáa javnan tíðindaskriv sendandi, har vit mugu klippa nógv lýsingarorð út, men í gjár bar av, og ja, kanska fór onkur yvir G!vind.

G!Festivalurin avdúkaði í gjár, at Sic spælir á ársins festivali, og ja, skulu vit trúgva festivalinum, so er hetta ikki ein bólkur, men ein kollvelting ella okkurt, ið líkist gudum, ið fara á pallin. Vit hava fyrr í dag lagt ein niðurkliptan part av tíðindaskrivinum, ið festivalurin legði á sína heimasíðu á planet.fo, men her fáa tit tíðindaskrivið, manifestið ella, hvat eitt tílíkt kallast í fullum líki:

 

“Sic á G! Festival – skapa lötur, ið skapa lív

Harðasti, tungasti og svakasti tungmálmsbólkurin, Föroyar hava fött, almáttugu Sic, fara aftur í ár á G! at skapa lötur, har tónleikurin ristir títt innasta inna og lyftir teg á áður ókendar hæddir – har tú ert og gerst tann, tú ert

Tað eru lötur í lívinum, tá ið vísindaligar frágreiðingar ikki gera annað enn at ræna innihaldið úr hesum somu lötum.

Um talan er um eina ferðsluvanlukku ella um fyrsta kossin, nytta fakta um motor og stell og hormonir og endorfinir onki afturímóti tí reint subjektiva, menniskjaliga upplivilsinum, ein hevur fingið.

Hesar löturnar eru tær, ið geva lívinum innihald og meining. Tú leggur kanska ikki merki til hetta fyrr enn aftaná, men hesar lötur skapa minni, ið skapa tín persón og definera, hvör tú ert. Og pilkar tú ov nógv við hesar lötur, missa tær sítt virði og sína ávirkan, og tú situr eftir við ongum. Definera ikki tær, men lat tær definera teg.

Hetta sama kann væl sigast um Sic. Tað tykist, sum hava teir eini serlig evni at skapa slíkar lötur. Hóast eitt vist virði er í at tosa um nu-metal inspirerað thrash, 7-streingjaðar gittarar og hvussu “Pandamonium”, nýútkomna fyrsta flöga Sics, hevur fingið yvirgóð ummæli í metal-blöðum kring allan heimin, so kann hetta ikki samanberast við frásagnir um at hoyra Sic fyri fyrstu ella – sum hjá nógv for peppaðu fjepparum Sics – tjúgindu ferð. Hetta, at einans kunna rista við hövdinum, sum grælikongurin mikli Mikkjal Gaard Hansen ýlir sína sálarneyð yvir rokk-og-rull samkomuna. At gloyma alt um lív og limir og kasta seg aftur og fram í eini hysteriskari mannamúgvu, ið pulserar við tónleikinum, til hon finnur tað fullkomna stevið og læsist í einari mestsum yvirnáttúrligari eind. At koma heim á kroppi í sveitta, stinkandi av öli og sigarettroyki, og við ringjandi oyrum sovna við einum smíli (og tað kanska saman við eini Sic chick…). Hesar lötur eru tær, ið ikki skulu pilkast sundur og definerast – bæði fyri tónleiksins skuld, men mest fyri tína egnu. Og mangt bendir á, at nógv fólk hava júst slíkar lötur at vísa á.

Sic eru ímillum best dámdu og mest elskaðu bólkarnar í Föroyum, og teir hava trúgvastu fjeppararnar, ið nakrantíð eru sæddir her á klettunum. Teir eru stöðugt vorðnir feitari, síðani teir byrjaðu fyri skjótt eini góðari lötu síðani – og so feitir eru teir nú, at fyri nógv er tað einans ein spurningur um tíð, nær vit síggja teir á altjóða tungmálmstindinum.

Tað er tí G! festivalinum ein gleði enn einaferð at bjóða fólki saman við Sic at knýta nevar, pikka korn og skríggjandi og skrálandi skapa lötur, minni og lív.”

Glitnir.org hackað av illum muslimum

Heimasíðan hjá hugnaliga spælistaðnum á Skálatrøð, Glitni www.glitnir.org varð fríggjanáttina hackað av einum í kallar seg Hitler Jeddah. Hann sigur frá, at hetta er ein áheitan til danir, um at vísa virðing fyri øllum profetum.

 

Áheitanin er vegna allar muslimar í heiminum, sigur Hitler Jeddah.Eisini er ein mynd av einum pakkað av donskum smørið, nógv av skriftini er á arabiskum, og hvat her stendur, eru vit ikki før fyri at týða, men á enskum stendur:

 

FOR ALL MUSLIMS AROUND THE WORLD

 

“Denmark please respect all prophets of God” Allah

 

Like: Prophet Noah, Prophet Abraham, Prophet Moses, Prophet Jesus & Prophet Muhammed.

 

Hetta er enn eitt tekin um, at í umheiminum verða føroyingar sæddir, sum verandi danir. Tí er hóttanin, ið Danmark er fyri, líka nógv galdandi fyri okkum.

Mogens Tilsted Christensen kann verða meldaður í Danmark

Vælvitandi um at happing og mismunur ímóti samkyndum er eitt lógarbrot í Danmark, er Hvalvíksprestur rættiliga varin í sínum útsøgnum í Ekstra Bladet, men hann megnar kanska ikki heilt, at halda seg innan fyri lógarkarmin.

 

Undir yvirskriftini “BØSSEBALLADE – HOMOFILE VEDERSTYGGELIGE: Dansk præst på Færøerne meldt til politiet for hetz ” hevur danska Ekstra Bladet eina samrøðu við Mogens Tilsted Christensen í mánadagsútgávuni.

 

Eg eri ikki so forferdiligur

Í samrøðuni við Ekstra Blader sigur Mogens Tilsted Christensen, at hann ikki er so forferdiligur, sum onkur heldur, men kennir seg misskiltan av teimum, ið meldaðu hann. Men prestur veit, at hann tosar við ein danskan miðil og er tí sera varðin í sínum útsøgnum, tí í Danmark sleppir tú ikki snikkaleysur undan at happa og gera mismun. Prestur er tí als ikki líka avgjørdur í sínum útsøgnum í samrøðuni, sum í lesarabrævinum.

 

Í andsøgn við lesarabrævið

Lógarmunurin kemur tildømis til sjóndar, tá hann beinleiðis er í andsøgn við sítt lesarabræv og sigur, at hann heldur, at samkynd í veruleikanum kunnu vera lærarar, men at onkur bara hevur misskilt lesarabrævið. Men so lætt sleppur hann ikki, tí blaðmaðurin vísir á, at prestur skrivar, at tað er “en naturlig diskvalifisering” fyri ein lærara at vera samkyndur, og blaðmaðurin spyr, um tað kann skiljast á annan hátt?

Prestur kemur síðan við eini frágreiðing, ið møguliga kann gerast eitt revsimál í Danmark. Tí hann sigur:“…Altså hvis en ansøger til en stilling som pædagog, lærer eller præst enten er homofil eller pædofil eller har sådan nogle ting, og der er andre ansøgere, så mener jeg, vedkommende skal fravælges. Det handler om andre folks børn, og Biblen fortæller at homoseksualitet er en synd.” Hetta kann uppfatast sum áheitan um mismum, og kann tí meldast um onkur hevur hug til tað.

 

Prestar og pyromanar

Prestur vil vera við, eins og hann hevur ført fram í føroyskum miðlum, at hann ikki hevur samanborið samkynd við pedofil. Men verður spurdur av tíðindamanninum, um hvussu hann hevði uppfatað tað, um tíðindamaðurin skrivaði, at tú ikki eigur, at lata prestar og pyromanar sleppa inn í hoyggjhús. Hesum svarar Tilsted Christensen, at hann hevði ynskt at tíðindamaðurin lat vera við at siga tað. Men at hann ikki hevði ætlað at samanborið samkynd við pedofil. Prestur vísir á, at hann ikki hevur gjørt mismum á nøkrum, men einans hevur sagt síni sjónarmið um hetta mál.

 

Bakgrund:

Upprunaliga lesarabrævið hjá Mogens Tilsted Christensn var soljóðandi:

 

Guds velsignelse og stadig fremgang for mennesker på Færøerne!

Mogens Tilsted Christensen
sognepræst
Nordstrømø

Er det virkelig rigtigt?
Ja det er ganske vist. Meget tyder på, at de færøske politikere er klogere, har større menneskekærlighed og har bedre forståelse for menneskers helbred, liv og levned end, andre samfund i Skandinavien har.
På Færøerne viser politikerne respekt for og lytter til folket, som har stemt dem ind i lagtinget og landsstyret.
I sidste uge stemte et stort flertal i et forslag om en udvidelse af antidiskriminationslov med et forbud mod at diskriminere folk på grund af deres seksuelle observans.
En  gallupundersøgelse, der blev foretaget for nylig, viser, at 58 procent af den færøske befolkning er enig i, at antidiskriminationsloven ikke skal udvides, så  det ved lov skal forbydes at diskriminere bøsser og lesbiske på Færøerne.
Danmark blev begik i 1987 den fejl at vedtage en lov om, at folk ikke må diskrimineres på grund af deres seksuelle orientering, på trods af, at befolkningen ønskede det anderledes.
Følgerne for Danmark heraf har foreløbig været, at ritualer for homoseksuelles parforhold er indført i den danske folkekirke.
De homoseksuelle lobbyister i store dele af verden gør sig ivrige  anstrengelser for at få politikere og endda præster til at tro, at det er godt og humant og en menneskeret at være homoseksuel, så de endda også vil tvinge den kristne kirke til at gå imod sine egne bekendelser.
Det er selvfølgelig en menneskeret at have lyster til både det ene og det andet. Men det er også en menneskepligt at kende sin egen begrænsning, når man involverer andre mennesker i sine lyster.
Hvis vi alle sammen til enhver tid ville udvirke vore lyster, som har behov for  som syndige mennesker  skabt i Guds billede, så ville vi få både almindelige sex-overgreb på både voksne og børn som dagsorden. Hvem får ikke Hsære lysterH en gang imellem?  Men hvis vi ikke siger ja og nej på de rigtige steder, så må vi tage konsekvenserne af vore fejl og lyster.
Derfor er det godt og rigtigt, at det færøske lagting har kunnet varetage det færøske folks interesser. Tak for det kære politikere.
Men hvori består klogskaben i at nedstemme lovforslaget da?  kunne man spørge.
Jo der er sandelig mange gode grunde til at gøre, som det færøske lagting gjorde, da de nedstemte lovforslaget.
Som præst må OG SKAL jeg selvfølgelig forsvare mine argumenter ud fra Guds Ord, hvilket er ganske let gjort. For både det gamle og det nye testamente bringer mange steder belæringer om, at homoseksualitet er en vederstyggelighed for Gud.
Gud har altid ønsket det bedste for os mennesker, og derfor vil jeg i det næste og afsluttende argumenteres ud fra fornuften:
I homoseksuelle kredse er der stor risiko for, at AIDS og andre kønssygdomme spreder sig.
Fra homoseksuelle mænd, som er gift, spreder smitten sig ofte videre til kvinden gennem de intime berøringer.
Hvis en børnehave eller en skole har homoseksuelle eller pædofile pædagoger til at tage sig af børnene, så udsættes børnene for vrangpåvirkninger i stedet for at få sunde og fornuftige Guds vidnesbyrd og belæringer om, at det seksuelle hører hjemme i ægteskabet mellem mand og kvinde.
Det er en naturlig diskvalificering for en lærer at være homoseksuel, fordi læreren ved den nære kontakt med de unge mennesker kan komme til at lære den menneskeopfattelse videre til børnene, at homoseksualitet er normalt og godt.
Det menneske, som ønsker at udøve sin homoseksualitet, må påtage sig andet arbejde end at være lærer eller pædagog. Mennesker er normalt udstyret med evner til at kunne arbejde med mange ting.
Man sætter jo ikke ræven til at vogte høns.
Det er både livsfarligt (AIDS-risikoen), uhygjejnisk og unaturligt at udøve homoseksualitet.
Mand og kvinde er naturligt skabt til hinanden og heraf følger ofte børn i tilgift. Man kunne i sandhed tilføje, at det er Guds mening ifølge skabelsesberetningen.
Hvis først man får bildt folk ind, at det ikke er skadeligt at udøve homoseksualitet, så kan selv en statsminister tro, at det er godt og humant at få homoseksuelle velsignelses- og vielsesritualer  ind i kirken også. Det er en forkert udvikling, og den er en følge af den frie pornografi i de lande, hvor den udvikler sig. Homoseksualitet og utugt er ikke kristne gerninger ifølge Guds Ord.
På Færøerne har mennesker gennem århundreder oplevet at få Guds velsignelser i tilgift for at stå fast på de gode principper.
Disse gode principper, som Færøerne også holder sig til, at man ikke i flæng  slår de små ufødte børn ihjel inde i kvindens livmoder. Der skal selvfølgelig være en god og helbredsmæssig grund, inden man griber til så drastiske indgreb, som en abort er. Færøerne har af gode principper også gennem Hde trængte årH, hvor pornografien har ødelagt menneskers sind og tanker mange steder Hsyd påH,  kunnet sige nej-tak til den ækle perverse pornografi udstillet i børne-øjnehøjde  på servicestationer og i kiosker.
På Færøerne tror man ikke, at sex er skadeligt, men færinger  har den naturlige mening, at sex hører hjemme i ægtesengen mellem mand og kvinde.
Jeg føler mig meget overbevist om,  at Færøerne – på grund af politikernes holden fast på de gode kristelige principper – er blevet velsignet med såvel smuk natur, frisk luft, mange fisk, billigere olie og benzin end andre steder, masser af gratis vand uden vandafgifter, arbejde til de fleste mennesker, gode uddannelser på skoler og højere udannelsessteder. Af andre tilgifts-goder kan nævnes mange gode veje, tunneller,  gode og sikre biler, gode både, og store veludstyrede boliger med udsigt til hav og fjeld.
Mens verden tilsyneladende går af lave, så går Færøerne stadig fremad på alle de områder, som er godt for mennesker.
Det er aldrig forgæves at følge Guds gode belæringer. De vil altid være til fordel i det lange løb.
Glædelig og velsignet jul, godt nytår og tak for det gamle kære Færøerne!

Nb.: Prøv i juleferien også en surftur på vækkelsesportalen  www.teologen.dk < HYPERLINK “http://www.teologen.dk” http://www.teologen.dk$?$end$!$

 

bei bei 2002, afturlítandi orðaskvaldur

2002 verður í allar ævir kent sum botnárið  í Føroyum.

 

Undirsjóvartunnilin, sum lat upp fyri nøkrum vikum síðani, var nokk størsta botnupplivingin í árinum. Vit fara í allar ævir at síggja myndir av elstu konuni, sum fór gjøgnum holið, yngsta barninum, korruptasta politikaranum, klókasta vinnulívsmanninum og mest íslendska rennaranum. Ung sum gomul krupu gjøgnum holið, onkur skjótt og onkur seint, men øll kláraðu vegin fram.

 

Men hvør er so kenslan, sum liggur eftir, nú vit hava fingið tunnilin til Vágarnar. Tá prísirnir vóru kunngjørdir, sóu vit nakað av tí mest 80 ára líknandi politiska spælinum, sum vit hava sæð í nógv ár. Menn, sum halda seg vera egnaðar til at stýra Føroya landi, stillaðu seg alment fram og hóttu við at slíta samgongur, um politiska valdið ikki legði seg upp í viðurskiftini hjá einum partafelag.

 

Landsstýrismaðurin í fiskivinnumálum segði í ÚF, at hann hevði blandað seg tó ikki í fjølmiðlunum, men á rætta stað. Lokal patriotisman blómaði og enn einaferð gjørdist tað skilligt, at einasti vegurin til eitt veruligt demokrati er, at Føroyar gerast eitt valdømi. Á landsins tingi sita botnkorruptir, stórir og feitir breyðpolitikarar, sum bert hugsa um at sæta sær og sínum.

 

Men undirsjóvartunnilin er ikki einasta botnavrik í 2002. Í apríl setti veljarin í Føroyum landið í eina sovorðna støðu, at andaliga avstumpaðu helvitisprætikantarnir úr Miðflokkinum fingu veruligt vald.

 

Eitt annað botnavrik var, tá javnaðar tingmaður úr Sandoynni, legði eftir ginunum, um hesin ræddist ginur, ella um hann bert helt at tingmenn úr Sandoynni vóru so illa royndir við ginum, tað veit eg ikki, men harra Lognberg, legði dent á at ginusøgur ikki høvdu uppiborið mentanarstuðul.  Hetta var stak ójavnaðarkent, og varð dyssa niður av flokkinum líka so skjótt, sum uppgerðin millum Elin Lindenskov og Tórfinn Smith varð blivin nakrar mánaðar áðrenn.

 

Gerhard var ikki tann einasti politikarin sum ræddist ginusøgurnar, Jógvan á Lakjuni stakk enn eina ferð nøsina har, sum nøsin ikki átti at vera. Jógvan stakkalin hevur alt árið prætika móti rættindum hjá samkyntum, og nú ginurnar gjørdust hot, varð Jógvan skjótur at leggja uppí. Men hetta kann neyvan skelka nakran.

 

Eg vóni av øllum mínum hjarta, at 2003 verður árið, har sakleiki og kærleiki fara at leggja seg um Føroyar og fólk skilja, at vit bara skulu vera góð við hvønn annan.

Móselog ella mannarættindi

Hetta kjakið um skrásett parlag er løgið. Á einari síðu hava vit ,tey sum vilja hava, at tey samkyndu skulu hava somu rættindi, sum øll onnur. Á hinari síðuni hava vit tey sum siga: “Hví skulu tey hava hesi rættindi og hvat verður tað næsta tey vilja hava?”.

 

7040084-hearts-loveVit liva nú einaferð í einum demokratiskum samfelag. Vit liva í einum samfelag har mannarættindini verða vird. Hendan virðing fyri mannarættindum merkir: at um vit síggja lógir ella onnur samfelagslig viðurskifti, sum skerja tey grundleggjandi mannarættindini, so eiga vit at broyta hesi viðurskifti.

 

Sum einstaklingur hevur tú grunnleggjandi rættindi. Samfelagið má ongantíð virka ímóti hesum rættindum, ikki uttan so at tínar gerðir skerja rættindini hjá øðrum.

 

Tá vit tosa um skrásett parlag, so skerjir hetta ikki rættindini hjá øðrum. Hetta er ikki til ampa fyri nakran, og eg havi enn ikki hoyrt eina einastu grundgeving ímóti skrásettum parlagi.

 

Jú, gamaní onkur rópar upp um Mósebøkurnar. Men har er so nógv í Mósebókunum, sum vit velja ikki at liva eftir. T.d. tað, at vit ikki skulu røra blóð ella eta svín, at vit ikki skulu síggja hvør annan naknan, at kvinnur skulu út um býgarðarnar tá mánasjúkan herjar, og mangt slíkt.

 

So lat okkum leggja bíbliuna á hyllina. Tað nyttar ikki at tosa um persónligt frælsi, út frá bíbliuni, vit hava trúðarfrælsi í Føroyum.

 

Vit mugu gera okkum greitt, at talan er í hesum førum ikki um, at vit skulu rættvísgera hví samkynd skulu sleppa at ganga saman í skrásett parlag. Hetta eru eini grunnleggjandi rættindi, sum eru skerd, samfelagið hevur ikki rætt at skerja hesið rættindi.

 

“Hví skulu fólk sleppa at ganga saman í skrásett parlag ?” hesin spurningur er at venda øllum á høvdinum, so leingi, at hetta ikki skerjir rættindini hjá øðrum í samfelagnum, so skulu øll hava somu rættindi sum onnur. Spurningurin er heldur: Hví skulu fólk ikki sleppa at ganga saman í skrásett parlag ? Higartil hevur eingin klára at svara hesum spurningi. Minst til vit hava trúðarfrælsi, so at bíblian sigur okkurt er ikki ein haldgóð orsøk.

 

Um lógin um skrásett parlag ikki verður viðtikin, hava vit valt mannarættindini frá og móseslóg verður viðtikin. Eg spyrji: hvat verður tað næsta sum fundamentalistarnir fara at krevja, verður tað at svínakjøt skal forbjóðast, ella tað at kvinnurnar skulu út um býgarðarnar tá tær hava mánasjúku, ella tað at vit ikki mugu fara í brúsu saman í Svimjihøllini.

 

Nei lat okkum heldur arbeiða fyri einum samfelag har eingin verður kúgaður og mannarættindini verða vird.

Móses í Svíngarðinum

Í síðstu viku kom eg inn á eina skrivstovu, og har var eitt av útvarpstól tendrað, og sendingin “í víngarðinum” var at hoyra. Hetta er ein sokallað andalig sending. Eg eri ikki so nógv fyri slíkum sendingum, men víngarðin kenna vit nokk øll.

 

Vertirnir tosa vanliga við onkran, sum hevur gjørt okkurt heilt vilt kristiligt. Ofta eru tað fitt innsløg sum eru nokkso lívsjáttandi. Men so var ikki hesuferð. Sjálvútrópti profeturin og muslimhatarin Móses Hansen, var gesturin í víngarðinum. Móses hevur gingið sum eitt ódnarveður og spreitt fremmandahatur í gøtunum í Keypmannahavn seinastu vikurnar. Hann hevur roynt at skapa ruðuleika á Nørrebro, fyri at tað longu útbreidda fremmandahatrið skal rótfestast enn fastari í donsku tjóðina.

 

Hesin maðurin gongur við sínum guði sum sannleiksvitnið og spreiðir hatur. Hetta er í mínari verð vemmiligt og ódámligt. Men hetta er ikki eitt ókent fyribrygdi. Vit hava her í Føroyum fleiri av hesum hatursprofetum. Fólk sum hata sínar egnu freistingar so nógv, at tey gerast fanans besett. Tey uppføra seg sum svín. Eg havi fleiri ferð uppliva tann reindyrkaða óndskap sum hesið fólk spreiða, og eg ræðist tey satt at siga.

 

Men aftur til Móses. Móses er svakur, soleiðis sum bert slík fólk eru svøk. Men talifrælsið tryggjar, at eisini tey svøku sleppa til orðanna.  Hetta eri eg glaður fyri. Tí er tað fyri sovítt í ordan, at tildømis Sosialurin hevur vitalu við Móses. Tó haldi eg, at tey hevði verið meiri etiskt rætt, um blaðið lýsti veruligu støðuna í Danmark, og ikki bara lat menn sum Móses og Glistrup lýsa hana. Men hetta er pressuetikkur, sum Sosialurin átti at verið nóg at sær komin at skilja.

 

Pressuetikkur er tó ikki galdandi fyri “Í víngarðinum”. “Í víngarðinum” er ein sokalla andalig sending. Hevur kristna gudin sum sannleikavitnið. Tann sum ger sendingina hevur eina tunga ábyrgd, og hesa ábyrgd sveik hann,  tá hann lat Móses sleppa framat mikrofonini.

 

Tey sum ikki vita betur halda at boðskapurin hjá Móses er sannur, ja, beinleiðis frá sínum gudi. Tí at hetta er jú ein andalig sending.

 

Boðskapurin um, at muslimar fara at yvirtaka heimin, er lættur at selja í hesum Osama døgum. Líka lættur sum boðskapurin um at jødar yvirtóku heimin var í  1930’unum.

 

Við Móses Hansen følnaði víngarðurin, Tann innara svínahundurin goyði hart og sendingin var mest av øllum ein svíngarður.

 

Tað er ikki løgið at muslimar ikki vilja nerta svín, tá tey spreiða so nógv hatur sum hatta svínið ger.

200 og Hilmar Jan

Tað er løgið, sum summi fólk eru løgin. Her hugsi eg serliga um tær serligu verur sum sita í blaðstjórnini á Dimmu.

 

Nú eru nógv fólk løgin á dámligar mátar, men tað er ikki hetta slagið av dámligum løginleika, sum merkir blaðstjórnina á Dimmu. Hetta er heldur okkurt sum líkist politiskum snævurskygni.

 

Hetta løgna politiska snævurskygni kemur ofta til sjóndar í teimum ofta stak áloypandi oddagreinunum.

 

Ein oddagrein er ikki undirskrivað, tí er ikki talan um persónlig sjónarmið hjá tí ið skrivar, ein oddagrein umboðar sjónarmiðini hjá sjálvum blaðnum.

 

Summi hugsa kanska: “Dimma er eitt sambandsblað og tí verður oddagreinin hareftir”. Men hetta er júst trupulleikin og tað løgna við blaðstjórnini; Dimma roynir á pappírinum ikki at vera eitt sambandsblað. Í undiryvirskriftini selur Dimma seg sum óheft og álítandi, blaðfólkið sigur at tað arbeiðir út frá onkrum luftigum ideali sum tað rópar “objektivitet”.

 

Hví velur eitt óheft og álítandi objektivt blað at vera politiskt snævurskygt í sínum sjónarmiði? Hetta er í besta lagi eitt løgið val av blaðstjórnini.

 

Seinasta árið hevur Dimma í heilum lagt eftir bólkinum 200, tí teir arga sambandsmenn. Oddagrein eftir oddagrein hevur fordømt 200. Teir verða kallaðir bæði líkt og ólíkt. Dimma hevur staðið á einum hermóti og barst fyri neyðars happaða sambandsmanninum. Hvørja ferð 200 hava gjørt vart við seg hevur Dimma skeldað.

 

Hetta er sjálvandi sera stórsinnað av Dimmu. Oddagreinirnar hava málað eina mynd av veika sambandsmanninum, sum blívur háðaður og spottaður av kynisku tjóðveldismonnunum í 200.

 

Eg skal ikki her siga um 200 veruliga forfylgja og happa ella um talan er um óskyldiga politiska satiru, sum kann samanlíknast við Ólavssøkukabarettina ella Óla P. tá hann plagdi at vera stuttligur.

 

Nei mín trupulleiki er, at eg ikki skilji hvussu ein sokallað óheft blaðstjórn á einum álítandi blaði soleiðis finnist so nógv at júst 200, hvørja ferð bólkurin ger vart við seg.

 

Um hetta veruliga er almenn ónøgd við happing, so er ringt at skilja hví Dimma ikki hevur lagt eftir Óla P., tá hesin seinnu árini hevur ført eina hets móti landstýrismanninum í fullveldismálum, ella eftir Jóannes í Innistovu tá hann sendur muslimar, buddistar og onnur til helvitis, ella móti Hilmar Jan, tá hann leggur út við at spæla fúlheitirnar hjá Innistovumanninum frá morgunstundini, so at gud og hvør maður verður sendur til helvitis mitt í morgunmatinum. Her er ikki talan um skemt, men óndsinnaðan ágang.

 

Um tað veruliga eru tey veiku Dimma roynir at hjálpa, hví skriva teir so einki um hesi evni. Ella er tað kanska tað, at Dimma veit, at propaganda er lættast at selja ílatin objektivitet?

Frítt porno

Eg eri í løtuni staddur niðrið í lestrarørindum, og havi eg tí ikki fylgt pornokjakinum sjálvur, men gjøgnum vinfólk og famulju, haldi eg meg hava fingið eina rættiliga klára mynd. Harafturat kann sigast, at hetta kjak er einki nýtt kjak, so eg minnist enn støðuna hjá teimum víðgongdu vongunum.

 

Nú kjakið hevur fingið nýtt lív, við at sjálvútróptir apostlar royna at bannlýsa kynslívið, kann eg ikki lata vera við, at taka til orða ímóti hesum ørðskapi. Eg livi, sum er í einum samfelag, har porno er frítt, fólk kunnu brúka porno til inspiratión til kynslívið, einlig kunnu fáa hjálpartól, ella filmar og bløð, ið kunnu gera teirra einsemi stuttligari, pør kunnu krydra teirra kærleikslív. Harvið gerst seks stuttligt, sjálvt eftir fleiri ár. Porno er soleiðis ofta ein miðil fyri størri gleði og kynsligari nøktan.

 

Tey, ið ikki eru áhugaði kunnu, bara lata vera við at brúka hetta. Eg eri vælvitandi um at ymsir snævurskygdir og forstýraðir persónar, longu hava dømt meg, sum ein verri grís, men hetta sigur meira um tey enn um meg. Eg havi eitt náttúrligt forhold til porno, onkuntíð er tað stuttligt sum kryddarí, men tað er so tað. Eg blandi meg ikki í kjakið tí eg havi ein øgiligan tørv á inspiratión, men tí, at um eg ella onkur annar hevur hendan tørv, so skal eingin annar siga, at vit ikki mugu.

 

Eg hevði nokk ongantíð verið vorðin tann avbalanseraði og vælfungerandi persónur, eg eri, var tað ikki fyri tey pornobløðini, sum góvu mær tað fyrsta innlitið í kynslívið. Annars var eg kanska blivin eitt gamalt grenj, sum hevði ilt í reyvini yvir hvussu onnur livdu, hvat onnur máttu síggja, og hvat onnur høvdu brúk fyri. Eitt sindur av nakinleika skaðar ongan, kanska heldur tvørturímóti.

 

Eg varð so glaður, tá eg hoyrdi, at sjálv gamla háborgin hjá sensuri Útvarp Føroya, var farin at hýsa einum kynslívspostkassa fyri ung. Ung fólk, ið vaksa upp í einum samfelagið, ið við lóg útihýsur nøkrum so basalum sum paring, hava brúk fyri vegleiðing, fyri at hava nakran møguleika fyri at blíva vælfungerandi. Men nú loypa hesir somu sjálvútróptu apostlar á hesa sending, og vilja útihýsa henni. Hvat melur í heysinum á sovorðnum fólki?

 

Tað er ein syrgilig støða, at politikarar blanda kristindóm upp í fjølmiðlapolitikk, eru vit ikki komin longur enn so? Hvar eru teir politikkararnir, sum hava dirvi til at avskaffa handan avoldaða pornopolitikkin í Føroyum. Vísa at eisini Føroyar er eitt frítt land, har fólk kunnu hugsa frítt uttan at verða forfylgd av víðgongdum trúðarbólkum.

 

Annars haldi eg, at tað er burturvið yvirhøvur at tosa um slíkt í hesi samskiftisverð, internetið hevur longu opna eitt portur, so eisini føroyingar kunnuð uppliva porno, vónandi kann hetta skapa eitt meira náttúrligt forhold til evnið.

 

Niels Uni Dam

yrkjari, rappari og lesandi