Frítt porno

Eg eri í løtuni staddur niðrið í lestrarørindum, og havi eg tí ikki fylgt pornokjakinum sjálvur, men gjøgnum vinfólk og famulju, haldi eg meg hava fingið eina rættiliga klára mynd. Harafturat kann sigast, at hetta kjak er einki nýtt kjak, so eg minnist enn støðuna hjá teimum víðgongdu vongunum.

 

Nú kjakið hevur fingið nýtt lív, við at sjálvútróptir apostlar royna at bannlýsa kynslívið, kann eg ikki lata vera við, at taka til orða ímóti hesum ørðskapi. Eg livi, sum er í einum samfelag, har porno er frítt, fólk kunnu brúka porno til inspiratión til kynslívið, einlig kunnu fáa hjálpartól, ella filmar og bløð, ið kunnu gera teirra einsemi stuttligari, pør kunnu krydra teirra kærleikslív. Harvið gerst seks stuttligt, sjálvt eftir fleiri ár. Porno er soleiðis ofta ein miðil fyri størri gleði og kynsligari nøktan.

 

Tey, ið ikki eru áhugaði kunnu, bara lata vera við at brúka hetta. Eg eri vælvitandi um at ymsir snævurskygdir og forstýraðir persónar, longu hava dømt meg, sum ein verri grís, men hetta sigur meira um tey enn um meg. Eg havi eitt náttúrligt forhold til porno, onkuntíð er tað stuttligt sum kryddarí, men tað er so tað. Eg blandi meg ikki í kjakið tí eg havi ein øgiligan tørv á inspiratión, men tí, at um eg ella onkur annar hevur hendan tørv, so skal eingin annar siga, at vit ikki mugu.

 

Eg hevði nokk ongantíð verið vorðin tann avbalanseraði og vælfungerandi persónur, eg eri, var tað ikki fyri tey pornobløðini, sum góvu mær tað fyrsta innlitið í kynslívið. Annars var eg kanska blivin eitt gamalt grenj, sum hevði ilt í reyvini yvir hvussu onnur livdu, hvat onnur máttu síggja, og hvat onnur høvdu brúk fyri. Eitt sindur av nakinleika skaðar ongan, kanska heldur tvørturímóti.

 

Eg varð so glaður, tá eg hoyrdi, at sjálv gamla háborgin hjá sensuri Útvarp Føroya, var farin at hýsa einum kynslívspostkassa fyri ung. Ung fólk, ið vaksa upp í einum samfelagið, ið við lóg útihýsur nøkrum so basalum sum paring, hava brúk fyri vegleiðing, fyri at hava nakran møguleika fyri at blíva vælfungerandi. Men nú loypa hesir somu sjálvútróptu apostlar á hesa sending, og vilja útihýsa henni. Hvat melur í heysinum á sovorðnum fólki?

 

Tað er ein syrgilig støða, at politikarar blanda kristindóm upp í fjølmiðlapolitikk, eru vit ikki komin longur enn so? Hvar eru teir politikkararnir, sum hava dirvi til at avskaffa handan avoldaða pornopolitikkin í Føroyum. Vísa at eisini Føroyar er eitt frítt land, har fólk kunnu hugsa frítt uttan at verða forfylgd av víðgongdum trúðarbólkum.

 

Annars haldi eg, at tað er burturvið yvirhøvur at tosa um slíkt í hesi samskiftisverð, internetið hevur longu opna eitt portur, so eisini føroyingar kunnuð uppliva porno, vónandi kann hetta skapa eitt meira náttúrligt forhold til evnið.

 

Niels Uni Dam

yrkjari, rappari og lesandi

 

 

Lesarabræv: En lille bemærkning om statministerens Føroya-visit

Som tro læser af Politiken var det med skuffelse, at jeg på flyet mellem Færøerne og Danmark i onsdags på forsiden læste en direkte fejlagtig artikel. Jeg ved ikke om Politiken har en journalist på Færøerne,  eller om det er på grund af uvidenhed, at artiklen er fyldt med fejl.

 

Den første fejl ligger i, at journalisten påstår at 120 biler blokerede færgelejet på Vágoy, for at protestere hans ankomst. Dette er ikke korrekt, der var en lang bilkø, som ventede ved færgelejet. Dette var dog ikke for at protestere mod Nyrup, men derimod et forsøg på at illustrere mangelen på en undervandstunnel til Streymoy. Disse biler blokerede ikke noget, og Nyrup kunne uforhindret køre ombord på færgen. Journalisten påstår endvidere, at Nyrup måtte tage den anden rute til Streymoy. Jeg ved ikke hvilken anden rute det skulle være, da en sådan rute ikke findes – er det mon den famøse og ikke-eksisterende undervandstunnel?

 

Journalisten begynder derefter at tale om den kolde modtagelse i Tórshavn, hvor han taler om en protest mod Nyrup. Jeg ved, at dette ikke er sandt, da jeg selv var med i gruppen, som protesterede udenfor Hotel Hafnia. Vi var der for at overrække Nyrup en resulation og ikke for at demonstrere mod hans tilstedeværelse. Journalisten påstår også, at vi blokerede udgangen, hvilket heller ikke er sandt. Vi lod statministeren og hans  følge uforstyrret komme ud til deres bus. Den reelle blokade bestod af journalister, som sværmede om Nyrup.

 

Jeg har læst politiken i mange år og nærer stor respekt for avisen. Det er derfor kedeligt, at en artikel som denne skal så tvivl om jeres troværdighed.

 

Niels U. Dam

Studerer filosofi og Kommunikation på RUC

 

Hetta lesarabræv bleiv ikki tikið upp av Politiken, og avleiðingin var, at eg misti virðingina fyri Politiken og Politiken misti meg sum haldara.

Á netinum

Eg sat, sum so mangan áður, á ein ‘talkara’ á internetinum, ein vinkona mín í Texas hevði e-mailað og sagt at hon vildi tosa við meg. Eg havi ongantíð hitt hana, ja, faktiskt havi eg ongantíð tosa við hana. Altso ikki munnliga.

 

Eg hitti hana eina ferð á einum øðrum ‘talkara’, vit tosaðu eina løtu, ella rættari vit skrivaðu eina løtu, og skiftu so um e-mail bústaðir, síðan hava vit e-mailað regluliga til hvønn annan, onkuntíð møtast vit á onkrum ‘talkara’, men tað er sjáldan, eftirsum tíðarmunurin er átta tímar.

 

Tað er nokkso stuttligt at hugsa sær at tú kann sita í Keypmannahavn klokkan 17.00  og skriva til eina gentu í Texas og hon fær brævið nøkur sekund eftir, men hjá henni er klokkan bert 9.00.

 

Hon hevði biðið, meg møtt sær, tí hon hevði fingið ein nýggjan sjeik, hon vildi gjarna fortelja, um hvussu tað gekst og vildi tí tosa ‘andlit til andlit’ á einum talkara. Fyri tey, sum ikki vita hvat ein ‘talkari’ er, so er tað eitt stað á internetinum, har tú kann hitta fólk og samrøða við tey í skrivligum formi.

 

Eg havi eftir hondini hitt nógv fólk har, t.d. hitti eg tvær amerikanskar gentur, ið kallaðu seg Sphere & Cube. Tær bjóðaðu mær cyber-sex, men eg hevði ikki tíð og endaði tí við at fornerma tær.

 

Eg hitti tær aftur seinni, men tá bóðu tær meg, sleppa mær har, sum pipari grør, ella skuldu tær koma eftir mær. Cyber-sex er annars nógv uppi í tíðini, á teimum flestu talkararunum kanst tú gera tær eitt privat  rúm, ið tú kann læsa og ósæddur tosa fúlt við onkran eina løtu. Ymsar eru lystirnar, men tað er íhvørtfall bíligari enn telefonsex.

 

Á einum triðjum ‘talkara’, hitti eg eina ferð ein mann, sum æt Jeff. Hann royndi at berjast móti tí, hann kallaði tíðindarflutnings monopolinum í USA, hann skipaði fyri fyrilestrum og filmsýningum av Chomsky filmum.

 

Norm Chomsky er ein tíðindamaður, ið hevur gjørt sendingar um hvussu tíðindaflutningurin í verðini er stýrdur av sterkum politiskum og fíggjarligum kreftum(nøkurlunda sum Dimmalætting og Sosialurin eru stýrd av Sambandsflokkum og Javnaðarflokkinum og Oyggjatíðindi av brøðrunum Klein).

 

Chomsky vil vera við, at tíðindamenn tilvitandi lata vera við at skriva um nøkur mál og hervið stiðja brot á mannarættindini.

 

Eg hitti Jeff, fyrstu ferð eg var innið á tí talkaranum, sum eitur the Globe, hetta er ein stórur talkari, við nógvum ymiskum rúmun. Eg kom inn í eitt rúm, har ein heilablástur andaliga víðgongdur Amerikanskur bygdamaður helt prædiku um fosturtøku, eg byrjaði sjálvandi at brúka meg, eg spilti hann og restina av USA út.

 

Tað er eitt av mínum yndis frítíðarítrivum. Men henda dagin gekk ikki so væl, áðrenn eg visti av, vóru øll uttan tveir menn, rýmd úr hesum rúminum, tað var Jeff og ein úr Australia, vit sótu so nakrar tímar og tosaðu um politik, eg lætst at vera eitt sindur reyðari, enn eg eri, so vit hugnaðu okkum óført.

 

Men fyri at venda aftur til vinkonu mína í Texas, so varð hon seinka, og eg sat tí eina løtu og bíðaði. Fyri at stytta mær stundir, tosaði eg við nøkur fólk. tá kom ein, ið kallaði seg Mags knappiliga inn í rúmið. Tá hon sá mítt navn og teldunavnið RUC.mac.08, spurdi hon, um eg var Niels Dam, ið las International Cultural Studies á RUC?

Hetta var ein vinkona mín av RUC sum var útveksla til Íslands, knappiliga sá eg hvussu ræðandi lítil verðin er vorðin. Nú brúki eg altíð dulnevnið á talkarum.